Vandringen startet på Leutenhaven kl.1100 med 20 medlemmer, og vår eminente guide Trine Søraa.
Til tider måtte vi opp med paraplyen, men det la ingen hindring for å ta innover seg historien, og flott arkitektur på mange av byggene.
Kalvskinnet er en bydel i den sørvestre delen av Trondheim sentrum, den såkalte Midtbyen. Navnet forekom først i 1556, og skyldtes sannsynligvis at området var verdsatt til ett kalveskinn i landskyld. I Sverres saga blir området kalt «akeren», dvs. «åkeren».
Slaget på Kalvskinnet (1179)- et berømt og blodig slag som ble utkjempet her 19.juni 1179. Mellom kong Sverre og birkebeinerne på den ene siden, og Magnus Erlingsson og Erling Skakke på den andre. Sverre vant, og Erling Skakke falt.
Mørkere og variert historie: Området har også huset industri og tvangsarbeid, blant annet et sukkerraffineri knyttet til slavehandel og det gamle Tukthuset.
Trehusbebyggelse og verning: Bydelen er i dag kjent for å ha noen av landets best bevarte trehusmiljøer fra 1800-tallet og fremover, i tillegg til eldre murbygninger og institusjoner.
Den vestligste delen er kjent som Skansen, den eneste tilgangen til Trondheims sentrum fra land. Tidligere var deler av området i militært bruk. Hæren la imidlertid ned sin aktiviteter her på 1990-tallet.
Institusjoner og skole: Området har lenge vært preget av skoler, militær virksomhet (fram til 1990-tallet) og senere universitets- og høyskolemiljøer tilknyttet NTNU. Ref wikipedia.
---------------------------------------------
Første stopp var Sukkerhuset (Sverresgt)- oppført i 1729 v/lagmann Hans Ulrich Mølmann og rådmann Hans Hornemann. Produksjonen av raffinert sukker var basert på import av råsukker fra Karibia. Dette involverte også slavetransporten fra Gullkysten til Karibia.
I 1851 ble eiendommen solgt til Erich Christian Dahl, som etablerte ølbryggeriet E.C. Dahls bryggeri. Bygget ble fredet i 1927. Huset brukes i dag hovedsakelig av NTNU.
Neste stopp var ved monumentet Refleksjon/Reflexions (museumsplassen i Erling Skakkes gt)- ett lysthus i speil skal vise ett monument og ett rom, og ett øye i midten for vitenskap. Avduket av vår nå avdøde kong Harald V i 2010.
Her står det også en statue av Sisi Pera Klein- hun var ei norsk jødisk jente som gikk på Kalvskinnet skole. Hun ble ett offer for holocaust. Bare 13 år gammel ble hun i mars 1943 fraktet til konsentrasjonsleir, og ble myrdet samme dag hun kom dit. Klein blir hvert år minnet i sin hjemby Trondheim. Statuen skal også reflektere over «barn i krig».
Så kom vi til Tukthuset—som stod ferdig i 1733. De innsatte var for det meste arbeidsføre fattige som ble tatt inn for å bli opplært til hardt arbeide og disiplin. Fra 1885 var tukthuset Trondhjems straffeanstalt, og fra 1909 til 1920 landsfengsel. Fra 1920 til 1971 var det Trondheim kretsfengsel. De siste fangene ble da flyttet til Tunga kretsfengsel. Bygget har også inneholdt verksted og kirke, og det henger en klokke her i dag.
Etter dette kom vi til Tronka- bygningen som fungerte som institusjon for sinnslidende fram til Trondheim kommune overtok bygningen i 1919. Dette ble forløperen til Østmarka sykehus.
Bygningen brukes i dag av Statsbygg.
I parken på Kalvskinnet finner vi Julius Paltiels plass og det runde glass bordet.
Paltiel var en av få norske jøder som overlevde Holocaust. Han dedikerte sitt liv til å kjempe for menneskerettigheter og til å advare mot totalitarisme og rasisme, og at vi må engasjere oss for at dette ikke skal skje igjen.
Det runde glassbordet som er i forskjellige farger, er et symbol på en demokratisk plass i fellesskapet og at alle har lik stemme i det offentlige rom.
Så kom vi til Fylkesmannsboligen i Trondheim. Ett staselig hvitt bygg på Kalvskinnet, som ble oppført i 1915 som embetsbolig (tjenestebolig) for stiftamtmannen i Trondhjem. Ble brukt til fram til 1950. Bygget brukes i dag av «det Kongelige Norske Videnskabers Selskab».
Deretter kom vi til Fattighuset. Etter brannen i Hornemansgården 1681, ble de fattige flyttet til fattighuset på Kalvskinnet. Man skilte på de «uverdige fattige», og de «verdige fattige».
Kalvskinne t sykehus, det militære sykehus og Kriminalasylet
Sykehuset var ett militært og somalisk sykehus, uten strøm og vann og med kloakk tømming i gården som ga en forferdelig stank. Sykehuset ble flyttet til Øya i 1902, Røde kors sykehus. Dette var forløpet til St.Olavs hospital. Bygningen er i dag fredet.
Kriminalasylet- var ett militært fengsel og slaveri, seinere ett kvinnefengsel. Etter dette ble det ett fengsel for de farligste fangene, og var forløpet til Reitgjerdet. I dag er det ett museum.
Så gikk turen til Byporten ved Skansen. Her gikk eneste vei inn til sentrum, og ble militært bevoktet.
Når man skulle passere, ble man stoppet med ordre «sivil person holdt». Og når man så kunne passere var ordren «sivil person avansert».
I det ene bygget (rosa) i krysset, holdt Madam Olsen til, hvor man kunne få seg mat og ly.
I dag foregår det ett stort anleggsarbeide i krysset/gata.
Vi kom så til byens kanskje minste gate- Lillegata- mellom Kongens gate, Hospitalsløkka og Sandgata. Den har tidligere hatt en rekke andre og til dels uoffisielle navn, som Lusgata, Rakkergata og Sykehusgata.
Her foregår det også mye anleggsarbeide for tiden, og vi fikk selskap av en «dumper» på vår vandring😊
Etter dette gikk ferden til Trondhiem hospital, Hospitalløkken. Det ble grunnlagt av erkebiskop Jon Raude. Kong Magnus Lagabøter ga grunn 13 september 1277. Hospitalet var Norges eldste omsorgsinstitusjon. Det ble brukt som lasarett, fattighus, sykehjem, sinn- sykehus og lepraasyl. Hospitalet ble ødelagt i bybrannen i 1842, og gjenreist 1844. Har så blitt brukt som aldershjem fra 1866.
I den store bybrannen i 1841 ble 1/3 av byens befolkning husløse. Brannen spredte seg fra Dronningsgate og helt ned til sjøen. I en ny bybrann i 1842 var det 300 som omkom.
Alle de nye trehusene i Trondheim ble bygget opp ett brannene. Noen av disse husene ser vi godt i denne delen av byen.
Etter vandringen avsluttet vi med kaffe og vaffel på «kafè Perrongen» hos Frelsesarméeni Prinsensgt. Noe som smakte godt etter alle inntrykk og litt kald høstluft.