Tur til Røros og Elden

ELDEN – et historisk musikkteater.

For en forestilling! Ja, jeg snakker om Elden som i år spilles fra 28. juli til 7.  august. Og hvor vi, Telepensjonistene, var heldige nok til å få billetter til åpningsforestillingen 28. juli. Jeg skulle bare ønske at flere hadde meldt seg på turen til denne fantastiske forestillingen! For dette hadde alle fortjent å være med på!




Sjåfør Morten Sivertsen sammen med barske karer med solbriller.

Vi var 18 reisende + sjåfør/reiseleder som startet til Røros i strålende sol for å overvære spelet Elden. Vi var nok litt spente alle sammen for det var meldt litt «skiftende vær» utover dagen – ville det bli silregn utover kvelden? Jeg hadde følelsen av at alle til stadighet undersøkte på telefonen – hva sier de kloke om været på Røros i kveld?




Utafor hotellet på veg til spelet

Vi slapp regn – heldigvis. Og hadde en herlig kveld i slagghaugene, eller slegghaugene, som de sier på Røros. På grunn av pandemien var det bare halvfullt på tribunen og det er synd for flere burde fått oppleve dette. Jeg aner ikke om det er første gang Catrine Telle er regissør for Elden, men fy f--, hun er god! Hun har ikke tapt seg siden hun var på teateret i Trondheim. Flere av de profesjonelle skuespillerne kommer også fra Trøndelag teater, og de var kjempegode. Og så alle statistene, både voksne og barn som gjorde en fenomenal innsats. Nevnes må også musikken og koreografien – meget bra.



  Elden 2019. Foto: Marthe Amanda Vannebo/Elden


En av de som var med oss hadde sett spelet tre ganger tidligere, men var ikke i tvil – dette var den beste oppsetningen hun hadde sett. Og som veldig mange sa: sluttscenene ga dem bokstavelig talt frysninger – flere ga uttrykk for at de selv følte at de frøs i hjel sammen med de svenske soldatene. (Dette kunne selvsagt være fordi de var for lettkledde utover kveden!) Jeg spurte flere etterpå hva de syntes om forestillingen og de ordene som gikk igjen var HELT MAGISK og SÅ MEKTIG.







Ellers var det slik som Gerd Grande brukte å si da hun var «reisegeneral»: det er alltid sol og godvær når telepensjonistene reiser på tur, og på Røros var det varmt. Tro det eller ei, akkurat da bussen starta opp på hjemturen kom de første regndråpene. Men da vi stoppet for lunsj i Selbu, skinte solen igjen.

Hotellet og maten er for kjedelig å gå inn på, men sengene var gode og maten god. Og i tillegg hadde Orkla reiser sendt med oss en veldig hyggelig sjåfør/reiseleder.




Deltakerne samlet på fjellet mellom Brekken og Tydal

Eneste som jeg syntes var bekymringsfullt var manglende bruk av munnbind. Folk gikk bokstavelig talt i flokk og følge uten tanke om 1-metersregelen både ute i gata og inne i butikkene uten munnbind. Vi krysser fingrene for at det går godt likevel.

Etterpå har jeg fått følgende fra en av de som var med oss på turen; Takk for en flott tur, dere gjør en strålende jobb tross pandemien. Styret takker for rosen! Vi er selv hjertelig glad hver gang et planlagt arrangement kan gjennomføres

Marie