Har dere hørt om Guri Drill? Det hadde ikke jeg før veitevandringen 29. april.
25 deltagere (alle medlemmer) og 2 flinke guider, Helga Røhme og Gunn Solberg, satte hverandre stevne en aldeles nydelig formiddag nest siste dagen i april. Siden vi var så mange ble vi delt inn i 2 grupper. Min gruppe gikk sammen med guide Helga Røhme og vi startet i Sommerveita som en gang i tiden var skille mellom øvre og nedre allmenning i byen vår. Det sies for øvrig om Sommerveita at den egentlig het Helvetesveita pga alle kneipene og bordellene og annet uhumskt som gikk for seg her.
Gruppen ledet av Gunn Solberg
Vi gikk videre til Bersvendveita/Gjelveita, hvor det var et nytt skille – hit kom bøndene med sine varer, og de behøvde ikke dra inn til byen for her foregikk alt kjøp og salg, og her var det også vertshus/skjenkestuer for alle behov.
På turen mot Hospitalsløkka fikk vi flere historier hvorav jeg må si at Guri Drills historie virkelig var fascinerende. Drillveita er oppkalt etter Guri Drill som bodde her. Hun levde meget sparsommelig og var regnet som meget fattig. Men da hun døde fant man masse penger i huset hennes og veldig mange verdigjenstander – både gull sog sølv. Det viste seg at damen hadde drevet med pantelåning. Byens damer av det finere borgerskap hadde pantsatt både smykker og sølvtøy og ofte hadde de ikke hadde hatt råd til å hente det ut igjen. Det ble sagt at det ble litt ubehagelig for enkelte etter hennes død – sølvtøyet hadde veldig ofte et monogram som var spesielt for den enkelte familie.
Hospilalkirka
Vi kom etter hvert til Trondhjems Hospital og Hospitalskirka og gikk videre til Thomas Angells stuer og Trondhjems borgerlige sykehus, som den første tiden det var i drift var sykehus for fattigfolk. I bygget ved siden av var det militært sykehus.
Thomas Angell behøver vi vel ikke å si så mye om. Han var ugift og barnløs og testamenterte hele sin enorme formue til byen – hans nærmeste familie fikk ingenting. Antagelig syntes han de var uansvarlige og sløste for mye!
Vi passerte det gamle tukthuset som var «fengsel» for folk som ikke hadde gjort noe virkelig kriminelt, men bare var litt «løs i kanten». Dessuten hadde de en «avdeling» for fattige som ikke kunne ta vare på seg selv.
Til slutt passerte vi Tronka som i sin tid var sinnsykeasyl før vi passerte Domkirken på vår tur til Pilegrimsgården for kaffe og pilegrimspai.
I ettertid har styret fått ros for å satse på tiltak for å samle medlemmene på andre områder når vi ikke kan ha vanlige medlemsmøter. Vi sier tusen takk for rosen! Og kvitterer med å takke medlemmene som stiller opp på aktivitetene!
Bilder fra Piligrimsgården
Marie
