Høsttur til Vauldalen
Høsttur til Vauldalen
Forfatter: Jan Ross (Rediger dette) Publisert:16. september 2015 Oppdatert:6. september 2016 Kategori: Turer /Aktiviteter Trondheim
Båttur på Femunden
Telepensjonistene tok i år en tre dagers tur til Vauldalen. Røros var første stopp, der det ble omvisning i den nyrestaurerte Kirka, og deretter dro vi til Smelthytta, som er en del av Rørosmuseet. Litt egentid til å kikke seg rundt, og mange fant en koselig plass ute i sola, med litt mat og drikke.
Spisesalen hotellet
Like ved Svenskegrensa ligger det tradisjonsrike Vauldalen Fjellhotel , som Jorid Svensen og hennes mann Ole Peder har drevet i 30 år. Her ble vi tildelt rom, før vi møttes til middag og turens første gourmet måltid. For her var det ikke snakk om ferdigmat. Alt var kortreist mat, og vi ønsket vel noen og hver at vi hadde orket å spise mer. Vi ble servert tre retter både til lunsj og middag, og det på hvite stivede duker. Og Jorid informerte om råvarene, og fortalte historier. Hun var et oppkomme av omtanke og en smilende vertinne. I peisestua var det kaffe og levende musikk så her fikk vi svingt oss, helt til strømmen gikk. De fleste fant ut at det passet å gå til sengs, og vi fikk utdelt lys, men rakk nesten ikke til rommene før strømmen kom tilbake.
Jorid På veg til koja
Etter en fantastisk frokost kjørte vi til Femunden, og ble fraktet med båt til Femundshytten, som er på UNESCOS verdensliste. Med dyktige omvisere fikk vi innføring i stedets historie, og så ble det lunsj i sauefjøset. Tilbake med båten, og vel «hjemme» var det litt egentid. Den spreke Helge Moe, sprang en liten tur og kunne fortelle at det var masse multer på stedet, men det ble det ikke tid til for oss. Denne kvelden ble vi kjørt med hest og kjerre til Volldalskoja, ca en og en halv km fra hotellet. Dette var en fantastisk bygning, som kunne ta jeg tror det var hundreogfemti mennesker. Det var en kjempe-peis i midten, og bord rundt hele veien. Masse talglys, og en utrolig stemning. Selvfølgelig var det også en trubadur som spilte hele tiden. Bygningen var i solid tømmer og stein og ga oss en trolsk følelse. Vi ble traktert med varm gløgg før vi benket oss rundt bordene. Etter maten, var det allsang, Nå nærmet det seg midnatt, og i måneskinn, litt nordlys og fakler på hestevognene, var vi i kjempestemning da vi kom oss i seng.
Kosestund i koja
Hjemreisedag, hvor vi kjørte en tur inn i Sverige, og Systembolaget fikk besøk. På tilbakeveien var vi innom Skottgården i Brekken, hvor Jorid ventet oss med lokalhistorie og «litt» mat. Tre retter som vanlig. Hvordan skal det gå når vi kommer hjem til hverdagsmaten tro? Vi takket nei til kaffe, og ble i stedet servert et glass champagne. Denne dama ble vi «glad i» alle sammen.
Jeg hørte kun om en person som fikk myggstikk, og det var meg.
Gerd Emerson Grande